Trøtt i trynet

Herregud, kjære alpakka og hellige bankkort jeg er så trøtt. Ikke bare er jeg trøtt, jeg har helt glemt at vi har samfunnsfagprøve de to første timene, så her sitter jeg i kantina og skulker. Og her er det kaldt! 



Satt på Photo Booth og tenkte jeg skulle ta et nytt bilde av meg selv, isteden for å sitte og stjele bilder av instagram-brukeren min hele tiden. Men jeg ser virkelig verre ut enn verst. Og lyset i kantina gjør at jeg ser så bleik ut at nesa mi blir utbrent. Det er kanskje like greit, men det er jo ganske fint å ha nese på bilder og. 

Når lyset i kantina gjør at deler av ansiktet blir utbrent på bilder, da burde man kanskje begynne å vurdere selvbruning eller en tur til syden. ...

Nå er jeg i sånn "snakke-meg-bort-fra-temaet" humør, så tror vi bare avslutter det her.  

Julestemning



Nå er det ordentlig julestemning i huset. Mamma pynter med snøfnugg, krystaller og andre mer tradisjonelle juleting i stua, deigen til kakemennene står klar til baking og ute er det hvitt. Det er ikke akkurat snø, men rim funker det og når man bor i Norge. Utrolig at et land som er så langt nord ikke engang får snø. Å ha snø ti dager av fire måneder med vinter, og resten tæla eller regn er jo ikke akkurat koselig. 

Nå skal jeg ordne litt mer på roterommet mitt med Britney Spears på høyttalerne, så skal jeg bake kakemenn med lillebroren min. Kan bli spennende å se hvor mange kakemenn jeg faktisk klarer å lage. Jeg pleier som regel å kose meg litt ekstra med deigen... Den er jo best!  

Blogging, hva er det?

Tenkte kanskje, muligens, jeg skulle gi blogging en liten sjanse til. Eller, det er det jeg sier nå som jeg faktisk har noe å meddele, men imorra har jeg sikkert glemt hva blogg.no er. 

Anyway; nå sitter jeg på senga og beundrer gulvet på rommet mitt. Det har jeg ikke sett på en stund, for å si det sånn. Mens normale folk har soverom, hadde jeg noe som ligna på et walk-in-closet. Men nå derimot, nå som senga synes og det går ann å gå på gulvet, så kan jeg faktisk skryte av at jeg også har et rom.



Opplevde min desidert største frykt istad når jeg rydda. Plutselig ser jeg en svart klump som ligner mistenkelig lite på en lodott. Og guess what, det var så absolutt ikke en dott. Det var en høyst levende edderkopp! Holdt meg beherska og knuste den med en sko, før jeg gikk rundt i en ring og klødde over hele kroppen. Det er rart at et så lite dyr kan gjøre så stor skade. At man er så redd for dem liksom. Ugh. 

Evig stillhet.

Sitter liksom og venter på at livet skal starte. Ser ofte på klokka og tenker "Ja.. Nå må det vel begynne snart." Føles som om jeg er fanget i den evige stillheten før barneTV når vi var yngre.

Jeg veit ikke engang hva jeg skal videre. Jeg veit ikke hva jeg skal nå. Hva er det jeg egentlig driver med nå? Jeg bare er med i et evig mas om det samme, dag ut og dag inn. Man drar på skolen og gjør det samme, så drar man hjem og gjør det samme. Hver. bidige. dag. 



For all del, jeg klager ikke. Ikke sånn sett, hvertfall. Jeg er utrolig takknemlig for alt som har med livet mitt å gjøre. Bare det at jeg er i live er for meg helt fantastisk. Men jeg savner å se frem til noe. Å glede seg til noe eller å ha variasjon i hverdagen er for meg blitt helt fremmed. Nå er alt så grått og trist. Det er bare. 


De første setningene er tatt fra Twitteren min forresten. Filosoferte litt, hoho. Følg meg på Twitter; @vichellerud Jeg oppdaterer der sånn ca. hele tiden. 

FUCK

Stress. Skal skrive ferdig en feature-artikkel før imorra. Jeg har såvidt begynt. Og det skal bli fem sider, ombrukket og lagt inn i et magasin. Uhm. Ja. 



Heldigvis har jeg kaffe, hermetiske grønnsaker og musikk. Veit ikke hvordan de tingene der hjelper, for kaffen har jeg helt til alle i huset går og legger seg, for da forsvinner jeg også opp. De hermetiske grønnsakene er bare et utrolig ekkelt symbol på at jeg aldri kommer til å bli en flink kone. Og musikken får meg til å tenke på alt annet enn det jeg skriver om. 

Hvordan går det ann å være så ukonsertrert som meg? Klarer ikke å fokusere på noe. Nesten. 

Off. See ya later, når jeg har skrevet ferdig artikkelen og får en saftig toer. Stay positive. Enei.

Stryker, blir fattig og dør


Sadface. 

Føler meg så .... bah akkurat nå. Med varsel om stryk i alle fag fikk jeg enda mer fravær fordi bussen er helt mongoretardfuckface og kommer en halvtime for seint. Mens jeg går fra bussholdeplassen, kjører bussen såklart forbi meg. Som om jeg har tidenes dårligste karma. Hva har jeg gjort for å fortjene det her? Well... 

Så nå sitter jeg nydusja i senga mens jeg venter på at matfriminuttet skal starte, så jeg kan snike meg inn i klasserommet og late som om jeg har vært der hele dagen. 



Lærern min tror sikkert jeg er tilbakestående. 

På bezøk





Jobber hardt med å bli fin på vin. Neida. 

Joda.

Er på besøk hos Ellen. Har det awesome, som alltid når jeg er sammen med hun. Ikveld sykla vi til Øra for å kjøpe mat og godteri for alle penga. Vi lagde nachos, som faktisk ble ganske gode! Ingenting gikk galt, som det som regel gjør. 


Pappa betaler<3 

Nei, nok tull. Og ja, bildet er bare tull. Det er fra en videoblogg vi filma for en liten stund siden som jeg aldri klarer å klippe ferdig. Lider av akutt treighet. 


Dette var om mulig mindre interessant enn lokalavisa der jeg bor. Begynner snart å grine av egen trasighet. Nei, jeg gjør ikke det. 



info

I do stuff sometimes.

arkiv

Februar 2013 November 2012 Oktober 2012 September 2012 August 2012 Juli 2012 Juni 2012 Mai 2012 April 2012 Mars 2012 Februar 2012 Januar 2012




hits