Surrehue

Idag skulle vi ut i bedrift og ta bilder til en bedriftsrepotasje, - og fikk derfor fri fra skolen for å gjøre det. Heldigvis skulle ikke jeg ta bilder før i femtiden, så jeg sov sånn halve dagen idag. Deeeeilig!

Idet jeg skulle gå ut døra for å sykle til frisørsalongen på Bobyn, skulle jeg finne frem kameraet mitt. Men neida, gjett hvor surra har gjort av kameraet sitt? Det ligger såklart hos Ellen. Og Ellen er jo på jobb, ettersom det er hun jeg skal fotografere! Men sykla likevel til Bobyn for å sjekke om hun tilfeldigvis var tankeleser og tok med kameraet mitt. Det gjorde hun dessverre ikke. Det finnes ingen mennesker som har så hemma tankegang som meg. 

Fikk meg en fin treningstur da.



Nå skal jeg surre meg i dusjen. 

Svever på en rosa sky



Har det så bra for tiden at jeg veit nesten ikke hvor jeg skal gjøre av meg. Går rundt og smiler og ler av helt ulogiske ting. Blir nesten litt flau over hvor klisjé det hele har blitt. Jeg er jo så vant til å klage på alt. Mens nå er det helt motsatt. 

Helt klart at å endre holdninger, vaner og hvem man henger med gjør noe med hele tilværelsen. Også er jeg så heldig at jeg har så mange fantastiske mennesker som gjør hver dag til en fest. Kan ikke huske sist gang jeg bare satt inne en hel dag og ikke gjorde noenting. Det er ganske digg å faktisk ha et liv. 

Woop. WOOPPPP. 

Photoshoot i studio, del 2

Når vi var i studio forige uke tok Ellen en del, sånn ca. veldig mange, bilder av meg. Jeg satt faktisk igjen med nesten 500 bilder av bare meg. Det høres kanskje ut som veldig mye ut, men når man er i studio en hel dag kan man fort fylle opp både to og tre minnebrikker. Er så mange lys set-ups, bakgrunner, outfits og alt som må prøves ut. Jajajaja, interessant. 

Av alle de bildene Ellen tok av meg sitter jeg igjen med kanskje ti brukende bilder. Men jeg er veldig fornøyd da, for jeg pleier jo å se ut som alt annet enn et menneske på bilder. Veldig stolt av Ellen som fikk til alt med hårlys osv i studio og! Hun skulle gått media sammen med meg :(



















Noen som la merke til at den ene blitsen synes på det ene bildet? Så det ikke før nå, og jeg har sitti med det i photoshop.. Surra sjæl.
   Og hvis noen lurer på hvorfor håret mitt ser maks fake ut er det fordi vi ville late som om jeg hadde dipdye. Vi tok noen bilder hvor det faktisk så ganske bra ut, men hvor resten av kroppen og trynet så mer eller mindre skada ut. De bildene som ikke er tenkt å bli fine, er de som ender opp med å kunne se dagens lys. Merkelig. 

Det beste jeg vet med å jobbe med foto er å jobbe i photoshop, derfor er det veldig "mange" versjoner av samme bildet. Jeg har drøssevis med flere versjoner av alle bildene over + flere bilder, men føler meg som tidenes tard når jeg legger ut mange bilder av meg selv.

Burde vel kanskje fjerna blåmerket på nederste bildet og.

Anyway; tusen takk, Ellen, for at du holdt ut en hel dag i studio med masa sjæl.  

Photoshoot i studio

På fredag i forige uke dro jeg og Ellen i fotostudio på skolen min for å fotografere hverandre. Jeg hadde med to svære bagger med klær, sko og sminke. Sånt er jo så gøy! Full lyd med musikk i studio, masse klær man kan velge i og la kreativiteten surre litt rundt. 

Jeg fordyper meg ikke i foto på skolen, men jeg hadde likevel tatt opp litt lys set-ups som jeg prøvde, og med Ellen som modell ble bildene helt stunning!





















Ellen tok også noen bilder av meg. Selvkritisk som jeg er sitter jeg igjen med kanskje ti av femhundre bilder.. Men Ellen skal ha at hun er en flink fotograf som faktisk klarer å få et par brukanes bilder av selveste meg som minner mer om tang enn et menneske på de fleste bilder. Kommer til å lage eget innlegg for de bildene, ettersom bilder med så høy oppløsning tar mye plass og bloggen blir tung å laste om jeg skal ha alle i samme innlegg. 

Photoshopping is ma friend

Hallo små druer. 

Sitter nå med en av mine tusen mediaoppgaver. Og det er ikke engang en obligatorisk oppgave, bare noen bilder jeg tok av Ellen i studio på fredag. Prøvde litt nye lys set-ups, og er vel sånn passe fornøyd. Sånn til å ikke fordype meg i foto eller noe sånt. Gjør ikke saken så mye verre når modellen er så pen som hun er heller da. 



Love you, photoshop <3 let's get married and have a lot of beautiful pictures together. 

Legger ut noen av bildene som ble tatt, både av meg og hun, når jeg er ferdig med dem. 

Minner fra livets beste tid

Alle bildene er fra 2008 og 2009. 




Var på kalkverket på Aker tusen ganger med venner. 


Jeg og Ellen var så kreative når vi kjeda oss. 


Vingsand med klassen i 9. klasse. 


På vei til Koster med Ida og familien hennes. 






På Koster. 


Jeg og Ellen var ofte overbevist om at vi var modeller. Tulla. Men vi hadde det veldig gøy!


Fikk hest i konfirmasjonsgave. 


Fletta håret til Ellen for første gang. Looking good. 




Ting var helt greit. 


Fikk en lillebror. Han er ikke så hemma som det ser ut som på bildet, haha. 


Fikk min første halsbetennelse. Jippi. 


Smurte meg før jeg skulle sole meg. Hehe. Hehhehee. 


Ting var enda bedre. 


Kos med familiens søtnoser. 


Feira bursdagen min. Hoho. 


Har drevet mye med cheerleading. 


Vært veldig mye på Levanger med Ellen. 




Det var en gang.... 


Hmm.. 




Hadde det enda mer gøy med sminke. Hehe. Det er bare tull, altså. Vi hadde overraskende nok ingen fjortissperiode. Ikke utseendemessig hvertfall. 


Var på mine første fester. 


Drev enda mer med cheerleading. Legends hadde verdens fineste uniformer. Herregud, er så trist at Legends ikke er noe mer. :( 


Feira bursdagen min igjen gitt. 


Var litt glad og sånn, da. 


Var fornøyd. 


Baka brownies med broshan. 


Tatt mye bilder. 




Har ridd mye. HEHEHEHE. Se så fine hester vi hadde før. 


Også har jeg og Ellen fiska krabber. Vi fikk ikke annet enn tang, men det er jo noe det og. 


Savner den tiden der utrolig mye. Alt var bra på alle måter, selvom jeg kanskje ikke så det selv. 

Miss my girl











Ble sikkert litt mange bilder på en gang, men jeg måtte bare. Er så sykt lei av å bo så langt unna verdens beste jente!

Skulle ikke mer enn en kakao kopp og en episode One Tree Hill til for at vi skulle bli bestevenner. Bare noen få uker etter vi møttes flytta jeg til Verdal, åtte timer unna min bestevenninne. Og sånn har det vært siden. Men ikke for det, vi har klart å fått mange fine minner for det. Og selvom vi ikke møtes så mange ganger i året, eller snakker sammen hver dag, veit jeg at detta er den venninna som alltid er der for meg. Åtte timer fra eller til gjør ikke så mye, sånn egentlig. 

Blir sikkert veldig merkelig for alle andre som leser det her, ettersom jeg plutselig kommer med et blogginnlegg etter en lang tørkeperiode, også er blogginnlegget et halvsentimentalt "kjærlighetserklæring" til venninna mi. Men dette er det eneste jeg kunne tenke meg å ville blogge om. 

Jeg er glad i deg, Idamor <3 

Gnåling

Helluuu! Forhåpentligvis sitter du hjemme i stuen, som jeg skulle gitt masse rart for å gjort selv, mens jeg sitter på tog hjem fra Trondheim. Jeg tilbringer jo nesten all tiden min på tog, trening eller skolen for tiden. Veldig kjedelig, men er jo verdt det når jeg er så heldig å få drive med det jeg elsker! 

Men så var det det da.. Jeg betaler nesten alt av avgifter, billetter og sånt selv. Og når det er snakk om månedskort på tog til 1400,- og 400,- på buss, + avgift og uniform hos Nixies + Sprek, da sier det seg selv at det kræsjer. Og jeg får bare 1700 i stipend. Jeg har 3000 på sparekonto, og fikk litt mer penger denna måneden enn jeg gjør fremover pga. at vi får for juli også. Mye matte og mye surr, så jeg skjønner hvis alle falt av på andre setning. Men det er det regnestykket her jeg går med hele tiden.

Hvordan skal dette gå opp? Hvordan skal dette fungere? Skal jeg selge organene mine? Må jeg slutte på Nixies før jeg i det heletatt har begynt? Æ villj itj! Så jeg føler jeg sitter veldig dårlig i det. Jeg leiter desperat etter jobb, men det er latterlig vanskelig å få når man er 16 år og ikke har noen erfaring. ÆÆÆH, jgireinthondjioyrtj!!! 
 


Skal se ut som om jeg er lei meg, ikke at jeg prøver å vrenge trynet. Så veit dåkk d. 

Og ja, kjære mann med spennende bart og mystisk hår på andre siden av midtgangen i toget, jeg tar bilder av meg selv i webcammen. 

 

Nå kan du slutte å stirre. 

Sorry for all klaginga i innlegget. Må bare få det ut. Er mye annet jeg skulle gnåla om og, men jeg tror ikke dere har godt av å høre alt. Tror ikke dere synes det er så interessant heller. Nå gnåler jeg igjen. Hadet!  

Ellens fryste hud, nam

På søndag fikk jeg besøk av Ellen. Vi to sammen blir til verdens størstematmonster, og hver gang jeg får lyst på noe er hun den første jeg går til. På søndag fikk jeg det for meg at sjokoladepannekaker sikkert er godt, så da kom Ellen på besøk. Og da ble det pænnekækeeeer! 





Det var egentlig ikke noe godt i det heletatt. Tanken var mye bedre. Men vi ble likevel mett. Vi blir alltid mett. Hehehehe. Nomnom. Okei. 

Etter vi hadde latt maten synke gikk vi ut og hoppa på trampolina. Det var kjempe gøy! Er lenge siden vi har gjort noe som vi gjorde før i tiden, og dette brakte både frem minner og et usedvanlig godt humør. 


Halla. 



Etter det løp vi ut på rundballene som er ved siden av huset mitt. Aner egentlig ikke hva vi gjorde på de, men det var sykt gøy. Hver gang det kom bil måtte vi gjemme oss i tilfelle det var naboen, som eier rundballene. Vi ville jo ikke ha kjeft. Så jeg har krampe både her og der etter å ha turna nedi tynne sprekker mellom rundballene. 














Not only duckface, but also duckbody! Ducktastic! Sliter.
 
Etter det, eller så var det før alt detta?, skulle Ellen absolutt prøve salt and ice challenge. Det går ut på at du tar salt på arma, hånda eller hvor du enn vil ha vondt hen, og legger en isbit oppå. Huden fryser til is, rett og slett. Ellen er litt psyko og gjorde det hele tre ganger. Det er helt grusomt hvordan huden ser ut og kjennes ut etterpå. Det er som å ta på fryst hud! 


Æsj! 

Den dagen var utrolig morsom og jeg skal så absolutt fortsette å prøve å være litt mer aktiv enn å sitte å se film hver gang jeg er sammen med venninner fremover. Man får jo så mange flere minner ut av det! 

Nidaros Nixies Coed 2012/2013

På lørdag var jeg på uttak til Nixies Senior Elite, som jeg har blogga om i snart to måneder. Eller tre? Uttaket kunne vel egentlig ikke gått verre for min del. Det er ikke resultatene jeg mener, men selve uttaket. Det var så pinlig og slitsomt at jeg har ikke ord. 

Jeg ble såklart syk et par dager før uttaket. En litt "mild" start på en influensa. Jeg gikk med gensere som dekka halve trynet, drakk te og tok det så rolig jeg kunne i forkant av uttaket. Natten før uttaket ble jeg verre, og lå med feber og fikk veldig lite søvn. Likevel kom jeg meg på uttaket. Der ble alle delt opp i grupper på fem, så gikk vi inn fem og fem til trenerne som skulle vurdere oss i hopp, dans og turn. Jeg var på siste gruppe. Og det gikk.... dårlig. 

Jeg datt ut av dansen begge gangene vi fikk danse den, lagde merkelige lyder og bøyde bein i hoppene og i turn.. hehe. Jeg aner virkelig ikke hva som skjedde. Jeg prøvde araber to ganger. Begge gangene endte jeg opp med å ligge langflat på gulvet. Idet jeg satte henda i bakken ble alt mørkt og det neste jeg merker er at hele kroppen smeller i bakken. Det var så flaut at jeg har virkelig ikke ord. Alle bein i kroppen bare svikta. Off, off og off. Blir helt rød i trynet bare av å tenke på det. Jeg skylder på at jeg er/var syk! 


Et fantastisk likt illustrasjonsfotografi av hvordan jeg lå og tenkte igjennom hvordan jeg skulle gå bakken til å synke under meg etter å ha tatt et slags sidelengs mageplask på bakken.

Etterpå hadde vi styrketest i spensthopp, planken, push-ups og sånn henger-i-ribbeveggen-og-løfter-beina-90-grader. Der har jeg egentlig ikke noe å kommentere. Jeg er ikke fornøyd med meg selv, men jeg gjorde så godt jeg kunne der og da. Kroppen dirra og nærmest smelta etter den testen der, så jeg kan jo ikke akkurat klage.

Til slutt hadde vi det jeg liker best; stunting. Til tross for at vi nettopp hadde kjørt styrketest og de fleste, vil jeg tro?, var ganske slitne gikk stuntinga ganske greit. Spør du meg, hvertfall. Jeg synes alltid stunting går greit. Som jeg har sagt tidligere; stunting gir meg en slags lykkefølelse og da blir alt så mye bedre! Når man har en sko i hånda di over hodet på deg må du liksom tenke på noe annet enn at du KROPPSplanta to ganger forran fire trenere kun et par timer før.  

Men jeg må si jeg er litt stolt av meg selv ettersom jeg klarte å komme meg igjennom dagen, og jeg holdt meg frisk til da! Nå ligger jeg hjemme i senga med noe som minner farlig mye om en halsbetennelse liksom, så jeg hadde jo flaks i timing av når jeg ble syk, sånn eeegentlig. Og jeg kom inn på Nidaros Nixies Coed. Jeg er kjempe fornøyd og utrolig glad over at jeg får drive med cheer igjen! Tror dette kommer til å bli en lærerik og fantastisk sesong! Æ glede mæ!



info

I do stuff sometimes.

arkiv

Februar 2013 November 2012 Oktober 2012 September 2012 August 2012 Juli 2012 Juni 2012 Mai 2012 April 2012 Mars 2012 Februar 2012 Januar 2012




hits