Radio og sånt

Jeg gikk igang med min siste ptf-periode her på Levanger VGS 1MK igår, og jeg har denne gangen valgt å sende radio. Woop! Det har alltid vært noe jeg har hatt lyst til å jobbe mer med på media, men jeg har liksom alltid holdt meg i den "sikre" sonen hvor jeg har jobba med foto og photoshop. Men radio er jo så mye morsommere! Da får jeg sjansen til å jobbe med den musikken jeg liker, og jeg får lov til å snakke med meg selv i flere timer hver dag. Det er jo helt perfekt for meg, som er så pratsom.



Dessverre kan jeg ikke sitte å prekæ og prekæ i flere timer om ingenting på radio heller, det kan jo bli veldig uinteressant og spesielt når jeg tenker på så mye rart. Og siden Christine fra P3(som har svart meg hele TO ganger på Twitter, hihi) er mitt store radioforbilde, har jeg valgt å la meg inspirere av hun. Nemlig å ha en time med musikk, fokusert på data-laget musikk. Dvs. techno av forskjellige typer, som dubstep, drum'n'bass, hardstyle osv. Utrolig gøy! 

Nå lager jeg demoer som jeg kan sende til radiostasjoner så kanskje jeg får meg en sommerjobb, og målet mitt er å få kvelder hvor folk skal ut på fest, så her sitter jeg da.. tidlig på morgenen og later som om jeg straks skal ut og feste livskiten ut av meg. Men hver dag er en fest, så hvorfor ikke?

Solbrent og glad

Idag har jeg vært ute og gjort noe virkelig fornuftig; jeg har ligget og sola meg i hele dag. Og nå er jeg så solbrent at jeg veit ikke hvor jeg skal gjøre av meg. Ikke fordi det svir, men fordi alt blir så sykt varmt. Men jeg har hvertfall fått farge. Jippi, da slipper jeg å se ut som en snømann lenger!

So sad

Nå skulle jeg egentlig sitti på toget på vei til Trondheim for å dra på cheertrening med Nixies, men jeg har rett og slett ikke råd. Med to FS møter, regional overlapping, Vømmøl og EO-dagene coming up, så må jeg bare innse at jeg må prioritere. Og det suger. Men det er dyrt å være student å skulle pendle frem og tilbake til både Trondheim og Oslo flere ganger i måneden - og å være foreberedt på depositum på leilighet på alt fra et par tusen til litt over trettitusen om et par måneder. 



Derfor skal jeg heller ut og trene litt i sola, isteden for å sitte inne å murre. Får se hvor langt jeg klarer å jogge før jeg dør av heteslag. But first - ut og øve på toe touch! Byebye!

Kan noen bare gi meg en leilighet? Thanks!

Jeg blir litt smågærn av å ikke vite hvor jeg skal bo om et par måneder, hvor jeg skal gå skole og hvordan jeg skal komme meg til skolen. Det er liksom de tre tingene som bekymrer meg mest, så har vi ting som treningssenter, cheerutgifter(ekstremt dyr sport, dessverre), mat, strøm, buss.. Æ orsk itj meir. Gi meg 8. klasse tilbake, hvor min største bekymring var om hurpa i klassen syntes jeg hadde store lår og om han jeg var forelska i ikke logga på msn om kvelden for å snakke med meg. 


Det var en gang for lenge siden... 

Sommermusikk









Sola skinner som aldri før, ikke en eneste sky er å se på himmelen og varmegradene er herlige! Alt er så mye deiligere når det er ordentlig fint sommervær. Det gjelder også musikken.

Derfor har jeg laget en liste på Spotify som heter "Summer", som består så godt som av kun sommerpartymusikk. Ikke bare dunkdunk-hardstyle-dubstep, men litt mere behagelig partymusikk som man blir glad av å høre på. Sitter å hører på den lista nå, og jeg merker at med det fine været, de lette klærne og den blå himmelen utenfor - så gjør musikken den siste finishen på humøret. Som prikken over i'n. 

Du finner lista >her< 

Ting som gjør meg negativt ladet, part twå

- Folk som tar bilder, som i tillegg tror de er kjempe flinke, men er så langt ute i skogen med fokus og hvitbalanse at det er skummelt.

- Enkelte twitter-klisjeér. Her må vi faktisk ha undertitler. 
    - #Denfølelsen eller den følelsen, som i en setning. Jeg trenger ikke engang forklare hvorfor eller hva "den følelsen" gjør med meg. 
   
    - Du veit det er sommer når gresset er grønt. Å ja? Du veit vel at du får vondt når jeg slår deg for å twitre noe sånt? 

    - #Iamtosexyforyourmamabecauseihaveabigass <- sånne lange, rare hashtags er liksom ikke noe jeg gidder å legge meg oppi. Jeg legger meg så lite oppi det at jeg gidder ikke engang å lese hva du skal frem til. 
 

    - Folk som bruker twitter-ting, som typiske setningsoppbyninger(som irriterer) og hashtags, på Facebook. 

- Spoilere. Paradise Hotel. Facebook. Trenger jeg å si mer? Ja, faktisk. Jeg lurer på hva som er så gøy med å ødelegge for andre? Er det virkelig så viktig å skryte på deg at du har premium på TV3 av alle nettkanaler? Idioter.
 

 - Folk som legger på når man har en diskusjon over telefon. Det er svært sjeldent jeg har det, og når jeg har det er det som oftest med mamma liksom, men gud hvor irritabelt. Hvis vi stod ansikt til ansikt, skule hun bare lagt på samtalen da og? Lagt seg ned på gulvet og spilt død? Seriøst - hva er greia med å legge på når man diskuterer over telefon? Bygger dere opp til diskusjon, så skal diskusjonen bli ferdig - selvom jeg selvsagt eier alt diskusjonen handler om. Amen. 

- Når nettet går så tregt at du vil smelle dataen du har i fanget eller på bordet foran deg i veggen bak deg. 



Vil bare forsikre dere om at jeg er ganske positiv, sånn bak alle disse irritasjonsmomentene som nesten tar livet av meg. Veit ikke helt hvordan jeg får frem det i det grelle bildet over her.. Men det lignet på en hest. Altså, jeg lignet på en hest. Og en hest kan være en ponni. Og de fleste blir glade av å se en ponni. Kanskje. Evt. Heijdå.

Fløtta til Ossssslo



Fløtta t Hokkkkkkkkkkkkkkkkkkkkkkkkkksund. Eller Ossssssssssssssssslo. Eller Drammmmmmmmmmen. Jeg savner alt som er av tilbakestående østlendinger for tiden. Hadde jeg hatt tid og penger til det, hadde jeg tatt første fly nedover. No doubt! 

Nå skal jeg "løpe", som vi så fint kaller det. Faktisk så skal jeg sykle på en rosa og lilla sykkel med en blå pose på setet, som verken girene eller bremsene fungerer på. Hele sykkelen knirker som en gammel traktor også. Heldigvis har jeg på så høy musikk at jeg slipper å høre på det, og da slipper jeg også å bli flau over det når jeg sykler forbi folk. som. sår. midt. i. veien. 

Shallabais!  

Jeg kommer inn i Paradise Hotel neste uke

Natt til 17. mai var jeg ute sammen med noen fantastiske jenter + resten av Levanger - på Levanger. Rare greier.

Startet kvelden i hagen til Ellen med Ellen, Kine og Cecilie, før vi beveget oss til Levanger.
 




Grønt og fint. Redigeringen altså. Skjønner ikke alltid hva jeg tenker med i photoshop.



Masse koselige folk som var ute, så hadde det ekstremt gøy! Kan ha noe med at jeg er ekstremt gøy. Jeg har nemlig gått rundt og fortalt folk at jeg kommer inn på Paradise. Ingen trodde på meg, for tydeligvis er Kristian den siste til å komme inn. Da ble jeg sur, og begynte å diskutere. Endte med at jeg ringte til Maria fra Paradise - og jeg fikk svar! Kleineste. Spurte hvem jeg var og hva jeg ville. Jeg ville ha nummeret til Stian fra Paradise. Det kunne hun ikke gi. Neivel, da ringte jeg 1881. Han i 1881 var visstnoken av de 3 som ikke så Paradise, så han visste ikke hvem Stian var. Men han kunne sende meg et nummer han fant likevel. Og jeg ringte nummeret, uten noe svar. Da gikk folkene på Levanger glipp av å høre at jeg "kommer inn på Paradise neste uke" av mine bestevenner fra Paradise oppholdet. Flaut. 

Jeg fant også en liten jentegjeng. 97'ere tror jeg de var. Jeg fortalte hvor pene de var og at de måtte melde seg inn i et modellbyrå og si at de kjenner meg, for da ble de garantert tatt opp. Jeg lurer helt ærlig på hva i all verden de tenkte.

Også bada jeg nesten i en fontene. Jeg vurderte det veldig nøye, men kom frem til at å hoppe rundt oppi den virka som et bedre alternativ.. For en kveld. Har ledd godt av alt som er blitt gjort for å si det sånn! Synes sånne historier er så morsomme, for folk gjør så mye som er helt høl i huet. 

Usikkert

Herregud, så mye som skjer. Plutselig får jeg melding på Facebook om nok en leilighet. Ser på prisen per måned, og tenker at "joda, jeg har råd.. men kun til leiligheten og ikke stort mer". Sånn er det hver gang. Og tiden renner snart ut. Det er jo ikke lenge til leilighetene forsvinner. Alle veit at det blir verre på boligmarketed for studenter midt på sommeren, for da er det meste leid ut allerede. Jeg veit heller ikke hvordan det blir å gå fra å bo med mamma, som jeg kan snakka med når jeg enn vil, til å bo aleine. Der det ikke er noen. Takler jeg det? Allerede nå? Å ha det stille rundt meg hele tiden blir rart. Ekkelt. Trist. 



Ikke veit jeg om jeg kommer inn på skole heller. Veit egentlig ingenting om noenting i skrivende stund. 

Oh deer

Siden sist... 




Må takke mine venner på media for dette fine bildet. Jeg var ute og vandret fredelig i skogen, før en mkelev spratt frem fra busken og begynte å ta bilder av meg. Jeg hadde ikke ordnet meg, men tenkte "so what, I'm a rockstar ..." osv, ikke sant. Så jeg begynte bare å posere. Fotografen kom altså frem til dette freshe bildet. Jeg er veldig fornøyd. Får liksom frem det beste i meg. Spesielt sprettrumpa mi. Den har jeg trent hardt, for å si det sånn! Knis, knegg, knis. 

Tenkte å ha det som profilbilde på Facebook. Jeg skriver selvsagt midlertidig under da, for det er jo midlertidig. Kniiiiiiiis, knegg. 

Ja, jeg lurer også på hvorfor jeg har både venner og kjæreste. Spesielt sistnevnte. Han liker vel å stryke meg på håret, if you know what I mean. Bahahaa. Jeg er på vei fra fylkesstyremøte. Det er liksom det her som skjer med meg når jeg er sammen med flotte folk. Ikke at jeg skylder på EOST for min lammelse i den bedre halvdelen av hjernen. Joda. 

Gå vekk.

Igår opplevde jeg irritasjonsmoment nr. 1: Folk som chiller som bare det på apparater hvor man egentlig skal trene. Jeg venta i en hel time på en enkel vekt, men mens jeg gjorde noe annet, ble den selvsagt tatt av en annen hjernedød skapning som ligger og sover hvor han egentlig skal svette og trene. Hvorfor gjør folk sånt? Er du sliten går du hjem. Eller ut og tar deg friskluft. Eller legger deg på gulvet, eller henger deg oppetter veggen. Hva som helst annet enn å ta opp vekter når du ligger der og GNIR DEG PÅ LEGGENE. 

Where does the love go?

På veggen min henger det bilder fra hele livet mitt hvor jeg er sammen med forskjellige venner. Gode venner og bestevenner igjennom tidene. Men hvor ble det av dem? 

Hvorfor er det sånn at etter hvert som årene går, så faller flere og flere venner fra? Etter så sterke forhold; etter så mange hemmeligheter, så mye latter og så mange minner.. Hvor går de hen?

Når vi er 30 år, er de bestevennene vi en gang hadde fremmede mennesker vi smiler forsiktig til på gata, mens vi lurer på hva som foregår i livene dems? Hvorfor er man ikke bestevenner igjennom hele livet, som man planlegger når man er små? "Bestevenner for livet" står det på det ene bildet mitt. Og jo, vi er gode venner den dag i dag. Men det er ikke like lett som det var da vi var 10 år. Det er trist. Jeg vil ikke være aleine når jeg er 30 år.   
 




Cheerleading, what else?

 



Kanskje ikke Shooting Stars mest feilfrie og beste rutine, men jeg elsker likevel koreografien. Og den cheermixen de har brukt her er favoritten min. Jeg har koreografert tidenes rutine inne i hodet mitt til den mixen her. Love, love, love it! 

Idag er jeg rava

Kine bare

Og jeg bare
 



Og Kine bare 
 

Og jeg bare 



Idag er jeg sykt ødelagt og rava. Jeg våkner klokka sju og forstår ikke en dritt. Når sovna jeg? På tunga har jeg et svært sår, så det kjennes ut som om hele munnen er lamma. Halsen er sår og irriterer både meg og huet mitt - så huet mitt blir sår det og. Her sitter jeg. Forvirra og sår. Hvor ble det av livet? 

Drar en fotballfrue

På lørdager har jeg det med å ligge til totiden, før jeg går og spiser frokost, og ser en eller annen serie i senga. Det er ikke før i fem-sekstiden at jeg virkelig gidder å gjøre noe ut av meg når jeg først har fri. Men idag hadde jeg vekkerklokka på elleve! Woop! 



Nå aner jeg ikke hva jeg skal gjøre. Kjenner jeg meg selv rett ender jeg opp med å se en eller annen serie. Har nettopp begynt på nytt i The Hills, og har et par episoder igjen på Sex and the City. Sånn går det når man bor i Verdal. Enten regner det, eller så er det overskya og drit kaldt. Hyggelig. Håper dere får en fin dag, med litt kosligere vær enn det jeg har her!  

Repeat



Hør! Seriøst, hør hele reklamen. Silje Kåfjord er på vei oppover som artist, no doubt. Den sangen er laget kun for den reklamen, og finnes ikke i en lenger versjon. Tror dere ikke jeg er smågal? Jeg har en reklame på 42 sekunder stående på repeat. Det sier litt om hvor sykt bra den sangen er. Og stemmen hennes er jo helt himmelsk. Blir rett og slett ordentlig frustrert. 

Kveles

Jeg er litt død for tiden. Alt for mye bullshit som er ute og går, og alt jeg kan gjøre er å jatte med. Ikke så utrolig gøy, men jeg håper det går seg til etter hvert. 

Idag var jeg hjemme fra skolen pga. min såre hals og hodepine som nekter å slippe taket. Jeg skjønner ikke hvorfor jeg ikke blir bedre?! Det har jo holdt på sånn her i snart to måneder. Men så sta som jeg er, nekter jeg å gå til lege. Jeg veit hva han kommer til å si, og det passer ikke meg - for å si det mildt.



Se den nye, flotte cheerbowen min! Fikk den av Happy Cheerbows da jeg vant månedens cheerleader i mars, men jeg har helt glemt å vise den til dere. Nå skal jeg prøve å tøye noen flyerposisjoner mens jeg konsentrerer meg om å ikke svelge halstablettene hele. En merkelig uvane jeg har. Jeg klarer liksom ikke å holde tabletter som skal være i munnen i munn, de faller liksom ned i halsen, og jeg ender opp med å harke og nesten kveles. Men når jeg skal svelge sånne små tabletter som paracet, stopper de midt i halsen, og jeg må svelge og svelge og svelge for å få den ned uten å drukne i vannet jeg har i munn/halsen. Jeg er så merkelig. 

A good day



Jeg anbefaler dere virkelig sangen over. Den er vakker! 

Isteden for å starte dagen med et langt sutre innlegg, velger jeg heller å dele den sangen med dere. For idag hadde jeg en ganske god morgen, til tross for at jeg måtte springe til bussen med hosteanfall, et skjerf som hang og dingla - og ipod'n min som spratt ut av lomma og skrapa mot bakken hele de hundre meterene til bussholdeplassen. Rart den ipod'n fortsatt lever.

Idag skinner sola, og det er faktisk ganske varmt ute allerede. Deilig! Idag kjører jeg friske farger, skinnjakke og solbriller. En god forandring fra den svære vinterjakka mi, mysende øyne og håret til alle kanter.
 



Bildet ble riktignok tatt i Drøbak i påskeferien, men det er litt sånn jeg føler meg idag. Latterlig glad. 

Snork.

Når jeg våkna idag tidlig var jeg helt slakt. Jeg la meg tidlig igår, og trodde jeg skulle være så heldig å ha litt ekstra tid om morgenen. Men neida. Som vanlig rekker jeg kun å gjøre det aller mest nødvendige, før jeg må spurte til bussen. Og idag måtte jeg løpe ekstra fort, ettersom jeg sov enda litt lenger. Hvorfor er det sånn at når jeg faktisk legger meg tidlig for en gangsskyld, blir jeg enda trøttere? Tydelig at jeg ikke har fått all søvnen jeg trenger denne helgen heller. Får liksom aldri sovet ut. Hadde jeg fått fritid til å gjort det, hadde jeg nok sovet igjennom hele dagen. 

Herregud, nå har jeg nettopp skrevet et helt avsnitt om meg og søvn. Tankene mine er helt borte og ufokuserte. At jeg har sitti å regna matte i to timer allerede virker ganske uvirkelig. 



To timer naturfag, en time engelsk og tre timer mediafag. Så skal jeg hjem og gjøre .. lekser. Og ta fjortentusen powernaper. HALLELUJA. 
 

Ting som irriterer meg

Det er så ufattelig mye som provoserer meg, at det er rart jeg ikke har havna på galehus. Jeg irriterer meg over ting jeg selv ikke visste at det gikk ann å irritere seg over. Så nå har jeg laget en liten liste for de spesielt interesserte. 


- Folk som går/sykler ved siden av hverandre og ikke enser omverdnen. Jeg er Verdalns store sykkel-råner, og sykler over alt. Og jeg har det gjerne travelt siden jeg drøyer alt til siste minutt. Så når jeg kommer i all hast, og noen går eller sykler ved siden av hverandre blir jeg syklende sakte rett bak og se ut som en ordentlig tulling. Ikke har jeg ringeklokke på sykkelen heller. Hadde jeg hatt det, hadde jeg ikke brukt den uansett. 
 

- Jenter som sitter sammen og ler. Altså, det er jo greit det. Men etter ti minutter med konstant latter som får en sau sin breking til å høres ut som Céline Dion blir man passe lei. 
 



- Når jeg er på Sprek(eller treningssenter generelt) skal jeg trene. Og det burde alle andre ha som ambisjon når de drar dit også. Isteden finner jeg støtt og stadig venninner og kompisgjenger rundt et apperat. Hvor en av dem sitter med det apperatet og tar en veldig lang pause mens h*n diskuterer hyppig med venninnene eller kompisene som står rundt. Jeg har en fast runde på Sprek med vekter, og jeg kan ikke omrokkere på den runden, så da blir jeg gående frem og tilbake mens jeg later som om jeg .. ja, jeg veit egentlig ikke. Jeg bare prøver å se opptatt ut, mens jeg sender drapsblikk når jeg går forbi dem. 

- Folk som sender ;) ;p ;pp ;D :3
      Sender du de fire første er du mest sannsynlig en jente som prøver å være ordentlig bitchy, men som egentlig ikke tør å si hva du mener. Derfor skjuler du alt bak en smily. Og det får meg til å ville drepe deg med en gaffel. Sender du den siste vil jeg nok tro du er helt retard i huet. Den er så stygg på alle mulige måter.  

- Folk som logger av Facebook, midt i en chat, uten å si hadet. Prakteksempel er når jeg har skrevet noe jeg selv mener er hysterisk morsomt, så tar det gjerne fem minutter - så logger de av. HVA FAEN? WE HAD A CONVERSATION GOING ON. 

- Babyer og barn. Jeg er så lite glad i småbarn og babyer at det kan ikke beskrives med ord uten at det blir helt feil. Misforstå meg rett; de er kjempe søte og gode - når de vil. Og det er 10% av døgnet. Resten er fylt med snørr, skriking, veslevoksne kommentarer, slåing, argumenter uten hold og dritt. 


- "slett" som kommentar på bilder på Facebook. Jeg kommer enda ikke over det ene bildet jeg tilfeldigvis stalka meg ned til en gang, hvor ei hadde lagt ut et bilde av seg selv og bestevenninna. I bildeteksten sto det masse bestevenn kliss. Og den første kommentaren var "slett" og ikke noe mere av bestevenninna selv. Jeg døde, kreperte og rulla samtidig. Ikke skriv "slett", vær så snill. 

- Når bare er en sjokoladebit igjen.
 



- Lærere som ikke har noe kjenskap til elevenes rettigheter, pensum eller hvordan å faktisk være en lærer.

- Folk som ikke kan å diskutere. Klarer du ikke å finne opp gode argument for dine latterlige påstander, skal du ikke påstå noe in the first place. 


Sånne innlegg får meg til å høres så bitter ut. Jeg er ikke det altså. Jeg er egentlig ganske glad. Nå har jeg spist tusen lefser med taco, så nå er jeg både feit og glad. 

Foto; flawless











Jeg valgte portrett i denne ptf-perioden. Og jeg tok bilder av min kjære Kine! Kunne jeg fått en finere modell?! Nederste bildet er litt overeksponert på høyre kinnben, men jeg slapp unna med det - enn så lenge. Har ikke fått karakter enda, så det kan jo bli spennende.

Fotolæreren vår er så pirkete at det er grusomt. Men det er jo bare bra, for han er dyktig - og jeg har lært masse fra siste vurdering. Virkelig en av de få lærerene på media jeg virkelig liker. Sånn fagmessig. 

Drømmekropp



Trenger jeg si mere? Modellene til The Victoria's Secret har virkelig drømmekroppene. Jeg digger at de ikke er helt strek som fashion modellene er. Også smiler de og er bare helt fantastiske på catwalken i tillegg. Skjønner hvorfor gutta sikler etter disse damene ja! 

Etter skolen skal jeg på Sprek med Kine og trene en time "manualt" før vi skal på en gruppetime. Skal bli deilig å få igjen litt form på den kroppen her etter uker med halsbetennelse, kronisk hoste og null treningslyst. Akkurat nå er jeg ganske gira. Får bare håpe det varer ut dagen, så uka, så måneden.. Ja, dere skjønner.  

Videoblogg - Memories



Jeg ble litt inspirert av Ida Wulff, og lagde en liten video med klipp fra filmer jeg har filma på vors, konsert, reg.sem og Kine sin bursdag. Synes sånne filmer er så koselige å ha, så jeg skal definitivt fortsette å filme og lage sånne filmer. Dette er forresten den første filmen jeg har laget aleine noensinne, etter et år på media.. Feirer med ostepop, dip og oreokake på senga. Snart triller jeg vel rundt.  

Flink jente!

Idag har jeg virkelig slått på stortromma! Jeg stod opp klokka åtte for å dra på Melabarneskole for å være treningsistruktør for en haaaaaug med unger som ville prøve cheerleading, igjennom Tinved Familieteater. Sykt stressende, i og med at det var unger fra seks til tolv år - og jeg er ærligtalt ikke noen stor fan av småbarn. Rett og slett fordi de lager så mange høye, rare lyder og de eier ikke respekt for sine medmennesker. Men det gikk over de fleste forventninger, og vi satt igjen med tre show som vi viste til foreldrene. Fra halv ti til fire var jeg der, forresten. Skikkelig stolt over å ha holdt ut så lenge.

Når jeg syklet på vei hjem, stoppa jeg innom Rema for å kjøpe kveldens kalorier. Jeg kom over Oreokake-pakke, og bestemte meg for at det kunne bli dagens andre utfordring. Så nå har jeg faktisk baket oreokake. JEG, jeg som er et levende bevis på at kvinner ikke hører hjemme på kjøkkenet. På min kjøkken-CV har vi en tomatsuppe som jeg klarte å lage grøt ut av, som smakte kun salt. Og jeg sverger at jeg hadde oppi så mye vann som det stod det skulle. Det verste er at det var Toro, og burde være så godt som umulig å fucke opp.
    Jeg klarte også å brenne fast en plastpose på ovnen idet jeg skulle koke kakao. 7. klasses store traume, både for meg og mamma som fikk en telefon tidlig på morgenen når hun var på jobb, hvor jeg forteller at jeg er i ferd med å brenne ned kjøkkenet takket være en plastpose og en varm ovnsplate.

Men idag gikk det overraskende bra!


Den smakte godt, og jeg ble fort kvalm! Akkurat sånn det skal være. 

Nå skal jeg se Sex and the City, spise meg god og rund - og bare nyte å ha fri. 
 

Det er ikke okei.

Det er tusen tanker som surrer oppi hodet mitt. Og det de tankene har til felles er deg. Hva, hvorfor og hvordan. Hvordan jeg lot alt bli som det ble. Jeg, jeg som er så sta. Jeg lot alt handle om deg i noen sekunder, og så ble alt mørkt. Nå ligger jeg i mørket og lurer på alle disse tingene. Hva, hvorfor og hvordan.
 



Hvordan i hælvette kan du gjøre noe sånt? Hvordan tenker du at ting skal bli for deg? Hvordan tenker du at ting skal bli for meg? Hvordan kunne du? 

På tide å si "what did I say?"  

Team Norway, ICU Worlds


All Girl - sølv
 


Coed - 7. plass 


Group Stunt (Save) - sølv. 

Blir så sykt stolt av å være norsk når det kommer til cheerleading. Tenk at et så lite land som Norge kommer på ANDRE PLASS både i all girl og gs etter USA, som har langt over 300 millioner mennesker og mange flere tiår med erfaring innen cheerleading enn oss. 

Skal også sies at GS'n til Norge absolutt burde fått gull. Dette sier jeg ikke fordi jeg er norsk og partisk, men fordi rutinen til Save, altså Norge, var mye bedre. Jeg kan virkelig ikke fatte hvorfor vi ikke fikk det gullet. Men sølv smaker gull! 

Lever et hardt liv



Nå sitter jeg og spiser kjeks, drikker pepsimax og ser på Paradise Hotel. Og dette skal jeg gjøre idag og imorra. Er forsåvidt dette jeg har gjort det siste året som mediaelev.

Å gå media er så chill at det er grusomt. Ingenting er så kjedelig som å gå media. Du kan gjøre hva du vil, når du vil og hvordan du vil. Jeg har selvfølgelig jobbet ganske mye, men jobbingen går ut på å redigere bilder i photoshop, redigere lyd, klippe filmer - og det å faktisk finne råmateriale å redigere såklart. Ikke at det ikke er mye jobb, men det blir så dødt å konstant stirre på denne hvite tingen hele. jævla. tiden. 

Nå skal jeg fortsette chillingen min. Heijdå! Huff, er så mye kullsyre i pepsimax, så nå lager halsen min merkelige lyder. Flaut. 

Årsmøte for EO Nord-Trøndelag

Trololol, skal si jeg er flink til å oppdatere dere. Jeg MÅ blogge om årsmøtet til Nord-Trøndelag som var i helga, siden jeg tok bilder. Med mobilen. 

Jeg skulle jo egentlig vært der hele helgen, altså fra fredag til søndag, men ettersom formen min var helt ræua dro jeg dit tidlig på lørdag morgen og dro hjem halv fire natt til søndag. Når jeg kom dit var det det samme som skjer på årsmøter som skjedde. Satt i auditoriet og gikk igjennom vedtekter, politisk måldokument og politiske prioriteringer, budsjett osv. med noen pauser og work-shop innimellom.
 



I sjutiden ble møte lukket, og vi skulle begynne å ordne oss for bankett. Jeg har dårlige minner med banketter i EO-sammenhenger for å si det sånn, så forventningene var ikke så høye. Men woop! Det første vi får når vi går inn døra er champange. Så får vi taco, med alle ingrediensene inkludert nok kjøttdeig(hei Sør-Trøndelag). Og det ble holdt mange fine taler, vi fikk se bilder og filmer fra året som hadde gått med det gamle fylkesstyret. UTROLIG koselig!
 








Nå ble jeg sulten..
 

Etter banketten slapp valgkomiteen det innstilte fylkesstyret med ny valgkomité og kontrollkomité. Før vi begynte med de typiske EO-leikene som blunkeleiken, ''kleinleiken'' og naboene mine. Jeg har tidenes største blåmerke etter blunkeleiken. Som vanlig. Vi holdt på til tre på natta. Da gikk de til gymsalen for å legge seg, mens jeg heiv meg på sykkelen for å sykle hjem etter et meget vellykket årsmøte. 



Dagen etter ble Sandra valgt inn som fylkesstyremedlem, så jeg må jo bare gratulere hun! Og gratulerer til alle andre som ble valgt!! 




 

Første fylkesstyremøte og natt til 1.

Hallo i stuen! Nå sitter jeg sånn passe forbanna på mobilen min i senga, og skal endelig legge ut om livet mitt og hva det har handla om det siste døgnet. Mobilen har nekta å koble seg til macen siden jeg starta å prøve å TOTIDEN idag. Derfor er det nesten et under at den ikke har havna i veggen både en og to ganger. Nei, jeg har ikke tålmodighet. 

Anyfag. IGÅR var jeg på mitt første fylkesstyremøte i Trondheim med verdens beste fylkesstyre. Jeg er nå rettighetsansvarlig sammen med Caroline, og jeg har to skoler i Sør-Trøndelag jeg skal bruke året på å mase på. Gleder meg! Etter fire og en halv(?) time med møte, gikk vi videre på Peppes og spiste en haug med pizzaer og ble bedre kjent med hverandre. 



Deretter dro jeg og Caroline til Kaja, så videre til Jonas for å feste inn 1. mai, russetid og et år med nytt fylkesstyre i Sør-Trøndelag. På Facebook presterte jeg å skrive NORD-Trøndelag. Fatter virkelig ikke hvordan jeg fikk til det.

Kvelden ble virkelig awesome! Det gikk fra å være litt små kleint i begynnelsen til å bli helt sykt bra! Jeg kan virkelig med hånda på hjerte si at jeg er glad i alle sammen, og jeg er glad jeg får ta del i en så flott gjeng i et helt år(og forhåpentligvis i noen år til). 






Også meg da... 



Ikke sant dette var noen ordentlig flotte bilder som viste alle sammen med tidenes beste kvalitet? Jeg skal begynne å drasse med meg speilrefleksen min. 
OGSÅ kjære FS; hvis det er noen bilder dere ikke vil ha her, så er det bare å si ifra at jeg skal slette de. Standar når jeg legger ut bilder. Er så lettere å få tilgivelse enn tillatelse.  



info

I do stuff sometimes.

arkiv

Februar 2013 November 2012 Oktober 2012 September 2012 August 2012 Juli 2012 Juni 2012 Mai 2012 April 2012 Mars 2012 Februar 2012 Januar 2012




hits