Er det flaut å blogge?

Jeg elsker å skrive, si meningene mine og vise bilder, musikk og annet jeg liker. Hverdagen min er kanskje ikke så sykt spennende, og stilen min er sikkert ikke den kuleste og mest out-standning av dem alle - men jeg vil gjerne fortelle og vise dere det. Likevel føler jeg at alt jeg kommer med blir for dumt. Jeg føler meg rett og slett naken og ydmyka når jeg blogger. 

Jeg har hatt en god del lesere i min "største" bloggperiode, og det var ikke det som var så ille. Det var kult, spennende og gøy! Men når jeg nå har har møtt en del mennesker som betyr enormt mye for meg, mennesker jeg liker ekstra godt og mennesker jeg ikke har råd til å miste, føler jeg at å blogge blir for .. ja, dumt. At ting jeg skriver her blir fasiten på hvem jeg er. At de lett kan dømme meg utifra de ordene jeg velger å publisere. 




Vi veit jo alle om de bloggene som er så kleine at du nesten vil legge deg ned og grine på dems vegne. Men blandt all latteren og alle tårene, kommer den lille tanken "er det det folk tenker om min blogg og?" Den tanken holder meg langt borte fra bloggen. Den stenger inn alle historiene jeg vil dele med dere, alt det gærne jeg gjør, alt det bra jeg opplever og alle de småtingene jeg vil dele med dere som en bra sang og et fint bilde. 

Jeg veit det bare er å si "fuck it" og skrive, være seg selv og leve som du selv vil. Men helt ærlig; det er ikke så enkelt. Hadde det vært det, ville det ikke vært så mange med en dott oppi skallen, tøysko og parkaser. Da ville det vært flere med permanent, skinnjakker og pumps. Det er en utfordring å være seg selv.

Jeg kommer til å prøve. Men jeg veit ikke om jeg klarer det. Ordene sitter så langt inne, og trangen til å viske ut ordene jeg har skrevet er stor. Når innlegget er ferdigskrevet, som nå, er det en liten kamp om å holde ydmykelsen på en viss avstand og stå for ordene som er skrevet. Og nå skal jeg prøve nettopp det. Ikke le så hardt om jeg faktisk er den 'kleine' bloggen dere leser, da. 

 

Nei.

Skulle ønske verden kunne være litt på min side. Helsa hvertfall. Nå skal ikke jeg være helt bestemor og klage over "helsa" mi, men seriøst. Jeg har vært syk siden Elevtinget, og dere som følger bloggen min veit at det er en stund siden. Det var i mars, og vi går nå straks inn i mai. I over en måned har jeg vært syk. Halsbetennelse, hovne mandler og generelt møkkdårlig form i over en måned er så lite motiverende at det er utrolig at jeg fortsatt lever.



Nå skal jeg fortsette det miserable mediaelev-livet mitt med bilderedigering, musikk, Paradise og Cougar Town. Så satser vi på at de fire siste timene går like fort som de fire første. 

Ja, jeg veit jeg klager litt vel mye, men etter tusen uker med av-og-på halsbetennelse og nesten et helt skoleår med det samme hver. eneste. dag. så blir man litt over gjennomsnitts lei. Vi bloggast. 

I just got Notebooked

I skrivende stund ligger jeg deprimert i senga med en hals som nesten tar livet av meg(forsåvidt ikke filmen sin skyld), opphovna øyne og et vondt stikk i hjertet. Herregud, for en film! Hvorfor har ingen fått meg til å se denne før? 




Cheer-abstinenser




Herreguuuuuud, jeg savner å drive med cheer. Å løfte folk, føle kicket når folk er langt over hodet ditt og du veit at du har et enormt ansvar. Fysøren, cheerleading må være den beste sporten som finnes. Og det er flere måneder til jeg kan drive med det igjen. Hva skal jeg gjøre i mellomtiden? 

We need a change



Always the same. It's boring. It's time for change. 

Denne reklamen til H&M inspirerte meg noe sykt siste halvår i 8. klasse. Det er fåtall som veit hva den reklamen faktisk betyr for meg, og hvor sterk den fikk meg til å være. Nå er det samme løpet fremover som det var den våren. Det kommer bli hardt, men gud - det er verdt det! 

Happy



Jeg er så fantastisk glad for tiden! Wooop! 

Ohei.

Sitter hos tante as we speak. Har vært ute på en lang løpetur, så nå sitter jeg i sofan og prøver å få igjen pusten. Å ta med den altfor spreke hunden til tante ut på tur er litt av en utfordring. Jeg hadde planer om å jogge, men hunden fikk helt ras og ville kun løpe. Og da må jeg jo løpe med. Stoppet flere ganger under turen og holdt på å besvime av halsvondt(er det et ord?). Halsbetennelsen har forfulgt meg siden jeg var på Elevtinget, og jeg merker det altfor godt når jeg var ute og løp at den ikke har latt meg slippe unna enda. Halsen brant! Så nå skal jeg gå og ta meg en god, varm dusj før jeg skal sette med ned med photoshop og en del skoleting jeg ikke har gjort ferdig enda(hihi, treigaaa). 

Og for å spare dere synet av meg etter jeg har vært ute å jogga/løpt/gått/dødd, så slenger jeg med to av meg og Ida. Jeg savner deg! 






Blogg.no har forresten fått et splitter nytt design og oppsett. Ikke som dere kan se, for det jeg har på bloggen er jo mitt eget. Men her inne hvor vi lager innlegg osv er helt .. wææ! Men jeg som virkerlig hater forandringer synes det er knalltøft! Jeg kjefter nesten daglig på blogg.no igjennom Twitter, men nå fortjener de faktisk creds. 

Come Josephine







In my flying machine. 


Jeg gleder meg enormt til Titanic går på kino igjen. Vakreste filmen jeg har sett!

In Drøbakcity!

Nå er jeg hos Ida i Drøbak. Kom hit igår, og blir til onsdagen. Igår gjorde vi egentlig ikke noe spesielt annet enn å ''catche up'', spille wii og spise god mat. Nomnomnom! Er så fantaaaaastisk godt å være sammen med Ida igjen. Bare det å være her i Drøbak er ekstremt deilig. 
 




Idag gikk vi litt rundt og tok bilder med Rebecca. Jeg ble flittig brukt som modell, noe som var utrolig gøy. Jeg er absolutt ikke fotogen, men å være foran kamera er jo uansett gøy. Man glemmer liksom det at man ikke er så flott og pen og bare har det gøy. 








Verdens beste oreokake!

Nå ligger vi i sengen og ser på tv, og skal straks legge oss. Imorgen skal vi inn til Oslo, og jeg tror jeg kan spå en liten photoshoot. Kan bli spennende.



info

I do stuff sometimes.

arkiv

Februar 2013 November 2012 Oktober 2012 September 2012 August 2012 Juli 2012 Juni 2012 Mai 2012 April 2012 Mars 2012 Februar 2012 Januar 2012




hits